05.10.05 ?Her vil jeg ikke bygge, og her skal jeg i hvert fall ikke bo?
Jeg trodde at jeg var kvitt kyssesyken en gang for alle når jeg ble frisk nå i sommer. Der tok jeg feil. Jeg har ikke fått den på nytt, nei da, men min bedre halvdel har nå gått hen og skaffet seg litt Epstein-Barr virus. Toppers! Så nå blir det vel en litt rolig periode fremover. Overlever nok det også. Jeg har bestemt seg for at jeg er nødt til å lære han litt bedre å kjenne nå. Jeg har lyst til å vite litt om oppveksten hans, og om hvem han har vært. Jeg vet jo hva han er nå, og hva han gjør, men for å forstå han litt bedre, så må jeg jo vite litt mer. Jeg har lyst til å fortelle han litt mer om meg også. Jeg har en følelse om at vi er mye mer like enn det kanskje virker som nå. Ikke i hvordan vi er oppvokst, men i hva vi mener og sånne ting.
01.10.05 Ferieblogging
~
Det er nå høstferie, og i morgen reiser jeg tilbake til vestlandet for å opprettholde litt kontakt med den delen av mitt liv som jeg ikke har sett på ett par måneder. Jeg kan ikke påstå at jeg savner den så mye enda, men det kommer kanskje senere. Nå er jeg bare overrasket over at tiden har flydd i fra meg. Når jeg tenker meg om, så er det lite som har skjedd på denne tiden, men samtidig overraskende mye. Min sivilstatus er forrandret, mitt behov for å ha det litt mer renslig er økt, min redsel for edderkopper er så godt som forsvunnet og min vennekrets og livstil er utbyttet. Alikevel innbiller jeg meg at det ikke har skjedd så mye i det siste.
27.08.05 Fra biffsnadder til snurring
~
Filmen vi såg var "The island". Noe av det bedre jeg har sett i det siste, og det sier kanskje litt om det jeg har sett i det siste. Ikke helt den filmen jeg forventet. Jeg trodde det ville være noe mer a la "Lost", men der tok jeg da altså feil.
~
Når det gjaldt den maten, så var det egentlig et løfte om biffsnadder som gjorde at jeg ble med. Men biffsnadder ble det ikke. Det ble snurring og speilegg. En halv boks med snurring og ett speilegg på deling. Ikke det at det var for lite mat eller noe, for jeg var allerede mett før vi begynte.
~
Nei, nå er det bare å vente på søndagen, og å ta det med ro. Kan det ikke bare bli søndag med en gang da? Det hadde vært fint.
22.08.05 ?Det skumle er at jeg faktisk bare har kjent deg i to uker.?
20.08.05 En oppdatering
Jeg har flyttet, og bor nå på en liten hybel sammen med en venninne i en del av et hus. I den andre enden bor det en familie på 7. Det vil si, familien består av 7, men det er bare 5 som bor her, og vi har så langt bare møtt på 3 av dem. Moren i huset virker litt for naturnær. Hun går i merkelige klær og håret ser ut som om det ikke har vært børstet de siste tiårene. (Vi så henne forresten i byen i dag. På Fretex…) Faren i huset virker ikke til å like oss noe særlig. Mistanken om at idéen om å leie ut en del av huset var fruens idé, er sterk. Han hilser ikke engang på oss. Den minste gutten i huset er ni år og har butikk i kjelleren. Utvalget han har der er større enn på en gjennomsnittlig butikk, men den er presset inn på et (nesten to) rom på størrelse med en matbod. Alle tingene han selger (smykker, blyanter, keramikk, bestikk, speil, pynt, pennalhus, vaser+++) har foreldrene kjøpt inn, for at gutten skal få selge dem, og spare seg opp penger til å reise på utenlandstur. Hvorfor kunne de ikke bare gitt han pengene? Han kommer aldri til å få solgt alt det der skrotet, for han selger bare til slektinger og slitsom kommer på besøk. Sært. I tillegg bor det to gutter her. De er for tiden i Frankrike på ferie, men kommer straks hjem igjen. Den mellomste av disse tre guttene skal visstnok være 2 meter høy, og ha langt hår. Det er nesten som om vi forventer å ha Hanson-brødrene bankende på døren en dag.
Vi har nå bodd her i akkurat to uker. Denne helg er vi “alene” Alle våre venner har reist hjem til familiene sine, for de skal skyte stevner. På en måte er det vel litt bra at vi får litt tid til å være på hybelen og venne oss til den. Så langt har vi hatt en sterk tendens til å være hos alle de vi kjenner rundtom her. Jeg tror ikke jeg lyver visst jeg sier at før denne helgen, så hadde tiden vi har hjemme, og tiden vi ikke har vært hjemme vært fordelt ca 50:50. Inkludert nettene. Allerede andre dagen i denne byen ble det festing. I hvertfall for min del. Min bofelle var med hun også, men hun holdt seg edru. Vi ble nok litt bedre kjent med folka her den kvelden ja.
~
~
Jeg trodde egentlig ikke dette betydde noe for han, men i løpet av uken har det vist seg å gjøre det. Og jeg tror det er en bra ting. Torsdag så vi film, og etter en stund med hendene våre så nærme at jeg kunne kjenne kroppsvarmen hans uten å være borti ham, så satt vi der og holdt hverandres hender. Ikke noen “Big Deal”. Det var veldig diskré, og den eneste som la merke til det, var min bofelle, og hun har hintet til at dette ville være en god idé helt siden den første uka. Det der med holding i handa ble det mer av fredagen, og det å sitte så godt om oppå hverandre ble det også litt av. I det vi skulle gå av bussen, snudde jeg meg og så på han, og han ga meg et kyss. I litt villrede for ha jeg burde gjør da, smilte jeg til ham, og reiste meg for gå ut. Han var en av de som reiste bort denne helga, og det har gjort at jeg har blitt mer sikker på at jeg tror dette bør prøves ut litt mer nøye. Helt siden fredag ettermiddag har jeg ventet på søndagskvelden, da han kommer tilbake. Sånn var det forresten også da vi var i skogen også. Det jeg gledde meg mest til, var å komme hjem og sette meg ned å prate med denne fyren. Håper det viser seg å være noe bra på gang her. I morgen er de i hvert fall søndag.
Dag 3 f. starten
Det er midt på natten og jeg sitter her og skriver igjen. Jeg ble friskmeldt av legen i dag. Jeg er helt frisk! Har vært ute på rakadeis. Topp20 konserten i Bergen. En siste finish på mitt liv på vestlandet. Jeg har hatt en veldig bra dag. Er hås i halsen, og sitter å synger idol og ravi om en annen...
~
Har der fyren som jeg snakket om tidligere (som jeg ikke rotet med (men som jeg egentlig skulle rote med? Jeg er ikke sikker)) kjørte meg hjem. Veldig snilt gjort, med tanke på at det faktisk er halvannen time hjem fra byn. Selv om de der greiene som skjedde i mai ikke henger over som en moodkiller lenger, så er det ikke heilt komfortabelt å preike med han. Men jeg tror faktisk aldri det har vært det. Vi er nok for ulike. Og de stille stundene som oppstår i blandt er ubehaglige. Enkelte menneskers vesen er sånn at jeg kan sitte stille, og det gjør meg ikke noe. Men i hans tilfelle, så prøver jeg alltid å snakke om noe. Men jeg synest det er vanskelig, for det blir ikke lange samtaler av det. Bare korte, overfladiske. Og jeg føler meg ukomfortabel. Det var veldig ok da pizzaen hjemme hos meg endelig kom på bordet. Da kunne jeg konsentrere meg om den og tven. Ære være tven!
~
Har snakka litt med eksen i dag. På den gode gamle venne måten. Det er bra. Det er sånn jeg vil ha det. Han mener jeg skal komme på besøk i morgen. Jeg vet ikke. Sa vi fikk se i morgen. Da sier han: "Enten kommer du tidlig, eller så sover du over. Skal spille kamp klokka fem." Jeg sa da som sant er at det å komme tidlig ikke kommer på tale, fordi jeg har en del pakking å gjøre. "Da sover du her da." Tja.. "Når kommer du hjem da?" "Vet ikke. Nøkkelen ligger under bordet. Bare lås deg inn." Dette var noe annet enn den drittsekken han var for en måned siden. Men jeg er litt skepisk. "Må jo ta ordentlig goodbye". Jaggu sa jeg smør. De goodbye-ene han har tatt til meg før, har ihvertfall ikke vært ordentlige. Vi får se hva morgendagen bringer. Sannsynligvis flere mistak...
-The Goddess above the Gods
Dag 6 f. starten
~
"Faen i helvete" sa jeg i det jeg famlet etter mobilen og ringte sjefen. "Heidu... Det er meg her", sier jeg med grøtete stemme. "Ja?" "Du, jeg forsov meg...." "Å, faen. Når kan du være her?" "Emm... Skal se når det går buss" Så veltet jeg meg ut av senga og gikk opp på kjøkkenet for å finne bussruten. "Går en som er der kvart på to" "Åkei, det går bra. Skal reise med Beate klokka hall to, men du vet... Hun er alltid treg. Bilen min streika i går, så Ronny måtte hente meg med nødslaktbilen. Men det går greit det."
~
Jeg har en snill sjef. I forgårs fikk jeg lønnsøkning. For det var lettere for de på kontoret å rekne med runde tall. Og om jeg gjør feil, så gir hun faen. Dersom det er alvorlige feil, så fikser hun det, men ellers så driter hun i det. Men likevel er jeg glad for at jeg slutter. Neste uke skal jeg jobbe 3 dager, så er det over. Hvordan hun orker å jobbe med det der dag ut og dag inn, år etter år, det forstår jeg ikke. Jeg har fått nok. Nok til å vite at jeg ikke skal jobbe på bakeriutsalg resten av livet, og til å vite at jeg ikke skal bli min egen sjef. Jeg skal bli noe litt høyt oppe i ett eller annet system, men jeg vet ikke hvilket. Men jeg vil ikke være på toppen. Jeg trenger noen som kan ta meg litt i nakkeskinnet innimellom.
-The Goddess above the Gods
Dag 8 f. starten
På oppfordring fra Frode Ingebrigtsen, legger jeg ut litt info om Det frivillige skyttervesen. Artikkelen er hentet fra deres hjemmeside.
-The Goddess above the Gods
~
En dramatisk fortid
Den første kjente sammenslutningen av skyttere finner vi i Bergen i 1769. Da ble «Det Bergenske Skydeselskab» stiftet. Konkurranseskyting var på denne tiden en skyting for de høyere sosiale lag.
Den første kjente sammenslutningen av skyttere finner vi i Bergen i 1769. Da ble «Det Bergenske Skydeselskab» stiftet. Konkurranseskyting var på denne tiden en skyting for de høyere sosiale lag. I første halvdel av 1800-tallet ble det dannet så mange skytterlag at man ønsket å slå seg sammen i en organisasjon. «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» ble derfor stiftet i 1861. Centralforeningen vokste fra å omfatte 96 skytterlag i stiftelseåret, til 413 lag i 1882.
En del skytterlag ble etter hvert misfornøyd med organiseringen av Centralforeningen, og som en motvekt så «Namdal og Indtrøndelag folkevæbningssamlag» dagens lys i 1881. Etter hvert ble det dannet flere folkevæbningssamlag rundt om i landet.
Mens Centralforeningen var kongetro, støttet folkevæbningssamlagene Stortinget. Etter hvert tilspisset motsetningene mellom de politiske fløyene seg så mye at man faktisk begynte å frykte en borgerkrig med skytterlagene som en vesentlig maktfaktor. Sammen med Stortinget ønsket derfor Centralforeningen og folkevæbningssamlagene et samlet skytter-Norge.
DFS blir opprettet
Det frivillige Skyttervesen ble opprettet etter vedtak i Stortinget sommeren 1892. Der ble det vedtatt at DFS skulle stiftes 1.juli 1893. Fra Centralforeningen var det bare skytterlagene som ble med i den nye organisasjonen. «Centralforeningen for Utbredelse af Idræt» fortsatte, og den foreningen kjenner vi i dag som Norges Idrettsforbund.
Den første formannen i DFS, Ola Five, og flere i DFS ønsket tidlig å knytte organisasjonen sammen med Forsvaret. Like etter århundreskiftet ble skytterlagene oppsatt som avdelinger i Forsvaret.
I 1906 ble Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe olympisk mester i skyting i sommerlekene i Athen. Dette var Norges aller første individuelle olympiske gull. Til sammen har DFS’ skyttere og skiskyttere tatt sju olympiske gullmedaljer.
Krigsårene (1940-1945)
Mye av den spede motstanden som møtte tyskerne i april-dagene i 1940 ble besørget av skyttere. Det er tvilsomt om noen skytterlag var innblandet i organiseringen av motstanden , men skytterne, deres våpen og deres skyteferdigheter var svært viktige momenter i forsøket på å forhindre tyskernes invadering.
Under krigen var aktiviteten i skytterlagene svært liten. De aller fleste skytterne fikk sine våpen inndratt, og skytebanene forfalt. Mange skyttere ble med i motstandsbevegelsen, som etter krigen ble forløperen til Heimevernet. Helt siden starten har Heimevernet og DFS vært nært tilknyttet.
En voldsom oppsving etter krigen
Etter krigen skulle «alle» forsvare landet, og DFS fikk en voldsom oppsving. Allerede i 1945 var 90.000 skyttere registrert i DFS, og i 1950 fantes det det hele 1.706 skytterlag. Denne «krigseffekten» varte til langt ut på 1960-tallet, og etter det har antall lag sunket. Økningen i medlemstallet fortsatte imidlertid, og hadde en topp i 1980 med 253.000 medlemmer.
I 1963 kom rekrutteringen i organiserte former. DFS’ ungdomsutvalg, DFSU, ble stiftet, og det ble innført rekrutteringsklasser. Tidligere måtte alle nybegynnere stille opp i samme klasse som de etablerte skytterne, noe som ofte kunne bli et tøft møte med skytesporten. Også før 1963 hadde det vært foretatt opplæring av ungdom, men da kun gjennom trening og instruksjon
Skiskyting startet opprinnelig som skifeltskyting, som i mange år har vært en gren i DFS. I 1984 sa skiskytterne takk for seg i DFS, og gikk inn i Norges Idrettsforbund. Skifeltskytingen blir fortsatt organisert av DFS.
Stadig bedre utstyr, bedre skyttere og stadig større krav til presisjon, har gjort sitt til at skytingen i de siste årene har fjernet seg noe fra forsvarsmessig skyting, og mot konkurranseskyting. Dog er DFS’ formålsparagraf om å dyktiggjøre det norske folk for landets forsvar fortsatt grunnlaget for organisasjonens arbeid.
Dag 11 f. starten
VG bedde i dag toppidretsjef Jarle Aambø lage en liste over verdens ti vanskligste idretter/idrettsgrener. Skyting kom på 8. plass, og jeg tenkte derfor jeg skulle dele med dere hva som stod om skyting i dag.
~
Skyting - den ultimate mentale utfordring: Etter 19 tiere skal du ta den 20. -bare med en liten rykning i fingeren. Det er som å kaste seg ut fra et fjell i fallskjerm
~
For å forklare dette grundigere, siterer jeg deler av et intervju med Harald Stenvaag. Stenvaag vant for en uke siden sin 67. mesterskapsmedalje - EM/VM/OL - i Serbia og Montenegro: EM-gull i lagskyting sammen med Espen Berg-Knutsen og Vebjørn Berg.
~
-Skyting er den sporten der det er kortest vei mellom himmel og helvete.
Før han startet skytingen i verdenscupen 1990 hadde han 144 pulsslag i minuttet. Det endte med verdensrekord.
144 slag i minuttet er ganske mye når du står helt stille?
-Ja det er mye nerver. Jeg sammenligner det med å få en okse mot seg når du står stille. Eller rett før du skal hoppe fallskjerm for første gang.
~
Listen så for øvrig slik ut:
1. Utfor Kitzbühl
2. Friidrett 100 meter
3. Skiskyting
4. Maraton
5. 10-kamp (7-kamp kvinner)
6. Bøylehest
7. Tour de France
8. Skyting
9. Ishockey
10. Proffboksing
-The Goddess above the Gods
Dag 15 f. starten
(VG) Den 86 år gamle kvinnen hadde ike betalt husleien siden desember i fjor. Da hun skulle kastes på dør, ble hun funnet død på sofaen. Der hadde hun ligget i 7 måneder.
~
Og her sitter jeg og syter om at jeg er ensom? Nei fy faen!
-The Goddess above the Gods
Dag 17 f. starten
Her om dagen gikk det opp for meg at et av de faste tegnene på at det var sommer, ikke var til stede. Kanskej det er derfor vi har så dårlig vær på vestlandet? Jeg snakker om Pasific Blue. Serien som i de siste årene har vært fast på TV2s sommerprogram.
~
Med det samme jeg tenkte på det, så gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke savner serien. Den har jo surret og gått i reprise nå i mange mange år, så det var vel på tide de tok den av. Jeg som engang syntest at Mario Lopez var den fineste i verden, og at sykkelpoliti var det tøffeste som fantest, har skiftet over til at "han der andre fyren" er var litt kul, og at sykkelpoliti på TV, er litt ja... Tragisk.
~
Men så bladde jeg i morgendagens TV-program, og hva finner jeg der? Riktig! Klokken tolv i morgen, om jeg ikke husker feil, så går episode 11 (R) på TV. Jeg skal i hvertfall se det. Kanskej fineværet kommer, og det blir sommer for fult!
-The Goddess above the Gods
_
|
Fremdeles dag 18 f. starten
~
De hadde det veldig hyggelig, og de lo mye. Siden mye av tiden min på jobb er døtid, mens jeg venter på kundene skal komme, satt jeg ved et bord litt bortenfor disse to. Jeg ble plutselig oppmerksom på hvorfor de hadde det så koselig. Begge to var tydligvis klar over at den andre var "litt dum", og det de drev med, var å prøve å lure hverandre. Og da den ene hevdet at det var tirsdag, og at det var mandag dagen etterpå, for å lure den andre, trodde nr to at han faktisk trodde at det var sånn, og prøvte å forklare den andre på en høffelig måte at det faktisk ikke var sånn.
~
Men det såg ut som at de hadde det gøy begge to, der de satt og moret seg over den andres dumhet.
-The Goddess above the Gods
Dag 18 f. starten
~
Det var bra temperatur og himmelen var fremdelses skyfri, etter en dag med perfekt sommervær. Ikke et vindpust og heller ikke noe trafikk på veien. Fjorden lå blikkstille, og et lag med tåke lå over den. Jeg gikk der alene og var glad jeg hadde mobilen min. Ikke fordi jeg hadde noe stort behov for kontakt med omverden der og da, men fordi jeg en gang kjøpte en Nokia, kompatibel for digre minnekort, i tillegg til et digert minnekort. Jeg sendte en taus takk til den som en gang oppfant mp3 før jeg la ut på ferden.
~
Det som er så flott med å gå om natten er at ingen ser deg. Ingen ser at jeg danser der jeg går. Eller hvor fæl jeg er på luftgitaren. Eller om jeg drar en vill trommesolo. På de mest øde strøkene, der jeg ikke ser hus i nærheten hender det til og med at jeg synger med på sangen.
~
Jeg vurderte å gå deler av turen igjennom skogen. Men så kom jeg til å tenke på at dersom jeg, av en eller annen utrolig merkelig grunn hadde møtt på folk der oppi skogen, så ville de vel tro at det var huldra de møtte på. En jente med langt mørkt hår, kledd i skjørt og blafrende sommertopp, som kom dansende og nynnende ut av skoddeheimen...
-The Goddess above the Gods
Dag 23 f. starten
Det var faktisk fremdeles skyfritt da jeg kom hjem fra jobb i dag. På med bikinien, og ut på terrassen! Tror nesten jeg har fått litt anelser til tendenser av farge på kroppen. Fikk lest ferdig to blader jeg kjøpte til bilturen forrigehelg, som ikke ble lest pga at det var så mye annet og ta seg til. Hyggelige og gøyale ting. Jeg fikk ihvertfall solt meg i dag da. Så begynnte broderen og klippe plenen. Da var det bare til å gå inn igjen. Pollen er livsfarlig.
~
Når han var ferdig listet jeg meg ut på terrassen igjen, som om det hjalp å liste seg. Kanskje pollenen flyr en annen vei dersom den ikke merker meg? Da hører jeg fra hagen: "Pappa! jeg har barbert en mus!"
Jadda. Der hadde du lillebroren.
~
Når solen forsvant fra terrassen, tenkte jeg at badminton hadde ikke vært så dumt. Kanskje til og med en aktivitet jeg har lov til å drive med. Det viste seg å bli vanskelig. Like vanskelig som vanlig. Badmintonballer har det med å forsvinne. Helst utfor gjerdet, og ned i den viltvoksende skogen, der man helst ikke ferdest. I og med at det er 15km til nærmeste bensinstasjon, så ble det med det. Ikke noe badminton i dag.
~
Jeg har bestemt meg for å bli med resten av familien på hyttetur i helgen, siden det er eneste muligheten jeg har for å feriere med dem. De har i tillegg meldt bra vær så dette kan bli koselig. Muligheten til å bli litt mer sommerbrun enn det jeg blir på bakeriutsalget, og kanskje jeg drister meg til årets første bad. Hvem vet?
~
Av den grunn blir det ingen oppdateringer i helgen. Jeg reiser direkte fra jobb i morgen. men jeg lover og være sterkt tilbake neste uke. Om ikke sterkt, så i hvertfall på samme nivå som alltid.
-The Goddess above the Gods
Fremdeles dag 24 f. starten
Hah! Det var det jeg sa: Les dette
-The Goddess above the Gods
Dag 24 f. starten
Endelig! Dagbladet hadde tosiders oppslag om pianomannen i dag. De av dere som har fulgt med på bloggen en stund, har kanskje fått med dere at jeg for en stund siden skrev om mannen med hukommelsestap som ble skylt opp på en strand. Han sier ikke noen ting, bare spiller piano. Tidligere ble han omtalt som en svært dyktig pianospiller, derav tilnavnet pianomannen.
~
Dagbladet hevder i dag å ha funnet pianomannen. Etter at han pekte på Oslo i atlaset, tenke mange seg at han muligens kunne være norsk. Tidligere har han pekt på et svensk flagg. (se tidligere innlegg) En frue hevder at pianomannen må være en Dominic, som var utvekslingsstudent i Oslo da hun gikk der. Dagbladet viser bilde av begge, og hevder at der er slående likheter.
~
Jeg må helt ærlig si meg uenig med dem de er like, me ikke slående like. Jeg mener at det er akkurat de tingene de påpeker som er ulike. F. eks øynene, overleppen og ørene. Øynene er kanskje like, men om man ser på partiet mellom øynene og øyenbrynene, så er det noe som absolutt ikke stemmer. Overleppen til Dominic er mye fyldigere enn pianomannens. Ørene har heller ikke så lik fasong som de skal ha det til.
~
Jeg kommer til å følge med i utviklingen av saken, og holde dere oppdatert.
-The Goddess above the Gods
Fremdeles dag 25 f. starten
I ettermiddag var jeg nede hos en kompis og leverte en cd og en IDE kabel
han hadde glemt hos meg. Været, som tidligere i dag hadde vært strålende, med sol og varme, var på retur, og det var skyet men opplett. Jeg fikk avlevert tingene, og etter en stund tok jeg fatt på hjemveien. Jeg gikk rolig, og så på naturen rundt meg. Fikk trekt pusten skikkelig, mens jeg tenkte på fine ting og følte at jeg hadde ro i sjelen. Etter jeg hadde gått et stykke gikk jeg ut på et lite berg, og stod der en stund, bare for å slappe av, bruke sansene og se meg rundtom. Jeg så på fjorden og båtene, og de grønkledde fjellene. Bare stod der og såg, ikke tenkte, var helt tanketom. Vinden blas, håret og skjørtet blafret i vinden. Da følte jeg at nå, nå er jeg tilbake.
~
Når jeg igjen tok fatt på hjemveien begynte det å regne. Det var deilig og føle regndråpene. Jeg trodde jeg var møkklei av regn, men da føltes det bare godt. Kjenne regndråpen som landet på huden. Egentlig hadde jeg lyst til å springe. Springe i regnet. Springe mens dråpene slo mot pannen, bare for å kjenne at: Ja, her er jeg.
~
Jeg tror egentlig jeg har hatt godt av å være syk. Jeg har fått hvilt meg ut skikkelig. Den siste tiden har det vært mange førstegangsfølelser ute og gått, og for å sitere en kjent sang: "The first cut is the deepest." Nå derimot, nå er jeg mer opplagt og glad enn på lenge. Jeg gleder meg over småting som jeg tidligere ga en god og krafig faen i. Sånn som i dag. Jeg fant til og med en busk med blåbær. De var litt sure, men blåbær er blåbær. Jeg tror kanskje at jeg i løpet av den siste tiden har blitt et mer tolmodig og kanskje litt mer forståelsesfilt menneske. Jeg håper i hvertfall det.
-The Goddess above the Gods
Dag 25 f. starten
(VG)President i IOC, Jacques Rogge, har gitt klar beskjed om at idretter skal ut av OL. I ren Big Brother-stil vil medlemmene i IOC stemme dem ut. Den idretten som ikke får 50% oppslutning, må si takk og farvel til millioninntektene fra IOC og medieoppmerksomheten knyttet til OL. Nye idretter vil bli foreslått av IOCs styre, bestående av 10 medlemmer pluss presidenten og 3 visepresidenter.
~
Sannsynligvis vil moderne 5-kamp, softball og baseball være av de som ryker ut. Inn kommer trolig 7 manns rugby, hurtigløp inline og karate. Siste gang en sport ble kastet ut av OL var i 1936, og idretten var polo.
~
Det er idreten som sådan som eventuelt stemmes ut. Det er friidrett eller ikke friidrett. Sykkel eller ikke sykkel, osv. Så er det opp til særforbundene selv å bestemme hvilke øvelser de vil ha meg. Sykkel vil for eksempel kvitte seg med individuell tempo på bane for å gjøre plass til BMX.
~
-Det foregår nok en del lobbying. Men det skjer på en ordentlig måte. Ikke ved korrupsjon, sier Gerhard Heiberg, det siste faste IOC-medlem fra Norge på lang, lang tid.
The Goddess above the Gods
Dag 29 f. starten
Reiser bort for helgen, derfor blir det ingen nye oppdateringer før mandagen.
God helg alle sammen!
-The Goddess above the Gods
Dag 30 f. starten
Dette er ikke noen ny tanke i mitt hode, men noe jeg tenkte litt på tidligere. Jeg tror at dersom det i en familie er flere barn, så vil det eldste være det som er mest selvstendig og det som takler motgang lettest senere i livet.
~
Grunnen til at jeg kommer med en slik påstand er at det førstefødte barnet kommer sannsynligvis forholdsvis tidlig i forholdet, og da er ikke foreldrene etablerte på samme måte som de vil være når sistemann kommer til verden. Førstefødte vil da ha vært mer vant til å ikke alltid ha så god råd, og kanskje passe litt mer på seg selv, på grunn av at foreldrene kanskje må jobbe mer i startfasen for å få endene til å møtes.
~
Det er jo ikke helt ukjent at minstemann er den som ofte blir mest bortskjemt. Det kommer av det samme. I tillegg så vil eldste mann være den som må prøve ut grensene, og setter normene for hva de yngre søskene senere vil få lov til. Førstefødte vil oftere få høre ordet 'nei' en de yngre søskene. Andre meninger?
-The Goddess above the Gods
Dag 31 f. starten
Hva trenger jeg?
~
-Jeg trenger å komme bort herifra. Selv om jeg nå har det bedre enn på lenge, og trives i selskap med de jeg omgås meg.
-Jeg trenger en god venninne. Men det tror jeg jeg har i min fremtidige bofelle.
-Jeg trenger en kjæreste som er der, en som er glad i meg og som jeg kan være glad i.
-Jeg trenger en god klem fra noen jeg er glad i.
~
Problemet her er at jeg blir ikke lett glad i folk. Å være glad i noen er en følelse som sitter dypt hos meg. Så langt i livet har jeg aldri sagt at jeg elsker noen, og jeg har heller aldri ment at jeg har elsket noen. Noe som irriterer meg er når personer har et overforbruk av uttrykket 'elsker deg'. Min bror på 12 år har fått seg "dame". Meldingene han sender og mottar avsluttes alltid med 'elsker deg' eller 'elsker deg også'. Hva vet nå vel de? De elsker ikke hverandre, de vet bare at det er det et par sier til hverandre.
~
Jeg sa aldri at jeg elsket ham. Det gjorde jeg ikke heller. Å elske noen er en mye dypere følelse enn det jeg følte. Men jeg var glad i ham, og som jeg sa tidligere, så blir jeg ikke lett glad i noen. Han skrev en gang 'elsker dg'. Da ble jeg irritert, for jeg visste at det ikke stemte. Da han sa at han var glad i meg, trodde jeg ham, men akkurat det å elske noen sitter for dypt.
~
Jeg tviler ikke på at jeg en gang vil være kapabel til å elske noen. Mitt ønske er da å bli elsket tilbake. Å ligge i en gutts armkrok og føle seg trygg på at det kommer til å vare må jo utvilsomt være enda bedre enn å ligge i en gutts armkrok og nyte det til det siste, fordi man er klar over at det kan være siste gangen man ligger der.
-The Goddess above the Gods
Dag 32 f. starten
Jeg har egentlig ikke så mye og komme med i dag. Det er ikke det at jeg ikke prøver å finne på noe, har lest både VG og BA i dag jeg, men det var ikke så mye interessant å finne i dag.
~
Men jeg har en liten ting å melde. Chelsea har hukka tak i Thomas Lyskov fra Danmark. Han er deres i 5 år. Hvorfor det egentlig? Gutten er jo bare 13-14 år! (13 i følge VG, 14 i følge allsvenskan) Jeg er ikke så utrolig inne på dette med fotball, så jeg lurer på: Er dette normalt?
~
Er dette lurt? Det tviler jeg sterkt på. Gutten kommer til å være så drittlei fotball, og så ødelagt av presset Chelsea legger på han at han vil være ødelagt som fotballspiller når han er 18. Nei jeg tror godeste Mourinho har esset på leggen nå. Eller kanskje det er jeg som har gjort det... Jeg tror det beste for både Lyskov og Chelsea hadde vært om gutten hadde blitt værende i Reading et par år til... Om ikke lenger. Kan noen være så snill og forklare dette litt for meg?
-The Goddess above the Gods
Fremdeles dag 33 f. starten
Jeg oppretter en ny kategori. Sport. Det er vel kanskje en del innlegg spm burde vært under den kategorien, og jeg skal prøve å få skikk på det etterhvert...
~
VG er "min" avis, og nå som jeg er tilbake på jobb, så har jeg tilgang på avisen, så da er alt toppers! I dag vil jeg skrive om rafting, som er en sport, ikke bare en familieaktivitet. Jeg har stor medfølelse for bortglemte sporter, kjenner godt problemet, så derfor vil jeg dele dette med dere.
Et rafting lag fra Voss er klar for VM i Ecuador. Forbundet var ikke klar over det, og disse har faktisk muligheten til å ta gull. "Vi får ingenting lagt i hendene. De som padler på flatt vann, har det mye lettere", mener Ragne Elise Berre. I flere år har elvepadlere og raftere i Norge levd i skyggen av flattvannspadlerne med Eirik Verås Larsen i spissen. Raftingjentene håper på mer støtte frem mot VM i Ecuador, men regner med at store deler av kostnadene må dekkes av egen lomme.
~
Det er det som så ofte skjer. Noen grener overskygger andre. Vi nordmenn er veldig flinke til å glemme enkelte idretter, helt til nordmenn gjør det godt, da er vi fantaster. Jeg kan jo nevne et par eksempler: Snowboard, kulekjøring, sykling, seiling, padling. Enkelte sportsgrener får ikke oppmerksomhet selv om norske utøvere gjør det utrolig bra. Det er media som styrer.
~
Rafting er underlagt Norges Padleforbund. Men da VG spurte generalsekretær Sven Nordby Anderssen om det nye VM-laget, visste han ikke at Berre og co. var klare for VM. Han viste til Nina Hvoslef. Men hun har sluttet som raftingens kontaktperson i padleforbundet. "Jeg står bare på padleforbundets hjemmeside fordi det ikke finnes noen andre som vil være kontaktperson", sier Hvoslef til VG. Forbundssjef Anderssen mener jentene selv må ta ansvar. Avgåtte Nina Hvoslef mener padleforbundet famler i blinde. "Padleforbundet har ikke sett mulighetene rundt raftingen. Det går an å gjøre mye mer. De må få øynene opp for denne sporten"
~
Hva skjer nå dersom disse jentene nå tar VM-gull? Da er hele Norge der. Da er hele Norge der. Da er vi rafting-Norge. De som støtter jentene 100%.
~
Jaggu sa jeg smør. Les hele saken på vg.no
-The Goddes above the Gods
Dag 33 f. starten
Nå kjenner jeg at jeg er irritert. Veldig irritert. Om dere ikke har forstått det enda, så snakker jeg om han som i løpet av min bloggtid har gått fra å være verdig til å være drittsekk. Noen av dere vil nok si at det er helt naturlig, og ikke minst typisk, å føle det sånn, men vent nå til jeg har begrunnet det, for dette dreier seg ikke bare om at jeg ble "såret og forlatt". Det dreier seg om at han behandler vennene sine på en dårlig måte.
~
I går ble jeg konfrontert med noe av en av hans kompiser som jeg egentlig aldri hadde trodd jeg skule få høre. Jeg stolte jo på vesenet. (Jeg tror jeg kaller han drittsekken resten av innlegget, så har han ihvertfall et navn) Jeg fikk bortforklart saken, og jeg tror det gikk bra, for denne personen jeg snakket med sa noe om at han egentlig ikke trodde sånt om meg, "men han sa i hvertfall at det var deg."
~
Vel, jeg ble lettere forbannet og tenkte at nå satt drittsekken der ved siden av han og spredde sladder for å gjør livet mitt surt. Jeg har den siste tiden hatt følelsen av at det er hans nye hobby. Jeg tenkte at dette var rette tiden for å ta ham for meg og stille spørsmål no. 1: Hva faen som feiler?, og i etterkant skjelle ut udyret.
"Er han der nå?"
~
"Nei, jeg er ikke med ham lenger."
Hva skjedde her 'a? Det tenkte jeg.
"Huh? Hvorfor ikke?"
"Han skryter så fælt."
Hvorfor driver han det sånn? En ting er å være drittsekk mot meg. Det er, på en bisarr måte, forståelig, men hvorfor være drittsekk mot kompisene sine også? Det irriterer meg grenseløst. Kan han ikke bare oppføre seg normalt? Jeg blir mer og mer sikker på at det ikke er ham jeg savner, men det vi hadde sammen i begynnelsen. Det var fint.
~
Nei, kanskje er det fotballen som har gått til hode på ham. Han hadde kanskje ikke godt av sammensetningen: Overgang, uhemmet skryt og støtte fra min side, skryt fra andres side, for så å bli kaptein på laget.Men han er jo en dyktig fotballspiller, svært dyktig. Nei, han kommer nok ned på landjorda igjen fra denne egotrippen om en stund. I mellomtiden er jeg glad for at jeg slipper å være i nærheten. Om jeg hadde måttet møtt på ham ofte og i lang tid fremover, ville det på et punkt kokt over. Jeg, som alle andre har en håndflate, og når det gjelder dette, sitter den kanskje lit for løst. Men jeg gjør det som sannsynligvis er lurest: Vedlikeholder avstanden, og holder det så godt som for meg selv. Til mitt eget beste.
~
I natt rundet jeg 2000 sidevisninger. Over 100 visninger bare i går. Takk!
-The Goddess above the Gods
