Dag 6 f. starten
Nå som det er siste innspurt før starten, burde jeg vel i grunn skrive som en gal. Men jeg tror jeg mangler den typen overskuddsenergi og alt det andre som skal til. Så er det vel litt mangel på ting å skrive om også. Nå er klokken 04:30. Det har den blitt de siste nettene. Jeg har sittet oppe til klokken fire og fem, for så å gå på badet, noe som tar i hvertfall en hall time, så har jeg godt å lagt meg. I dag forsov jeg meg til jobben. Er vel ikke så rart, men i utgangspunktet skulle det ikke være noe problem å våkne i tide. Men da jeg i går kveld skulle stille klokken på ti minutter tidligere, klarte jeg å slå den av i stedet. Det endte med at jeg våknet av meg selv i dag.
Da jeg våknet tenkte jeg: "Hmm... Burde ikke jeg være litt mer trøtt enn dette?" Så såg jeg på klokken, og ganske riktig. Jeg skulle vært på jobben for et kvarter siden.
~
"Faen i helvete" sa jeg i det jeg famlet etter mobilen og ringte sjefen. "Heidu... Det er meg her", sier jeg med grøtete stemme. "Ja?" "Du, jeg forsov meg...." "Å, faen. Når kan du være her?" "Emm... Skal se når det går buss" Så veltet jeg meg ut av senga og gikk opp på kjøkkenet for å finne bussruten. "Går en som er der kvart på to" "Åkei, det går bra. Skal reise med Beate klokka hall to, men du vet... Hun er alltid treg. Bilen min streika i går, så Ronny måtte hente meg med nødslaktbilen. Men det går greit det."
~
Jeg har en snill sjef. I forgårs fikk jeg lønnsøkning. For det var lettere for de på kontoret å rekne med runde tall. Og om jeg gjør feil, så gir hun faen. Dersom det er alvorlige feil, så fikser hun det, men ellers så driter hun i det. Men likevel er jeg glad for at jeg slutter. Neste uke skal jeg jobbe 3 dager, så er det over. Hvordan hun orker å jobbe med det der dag ut og dag inn, år etter år, det forstår jeg ikke. Jeg har fått nok. Nok til å vite at jeg ikke skal jobbe på bakeriutsalg resten av livet, og til å vite at jeg ikke skal bli min egen sjef. Jeg skal bli noe litt høyt oppe i ett eller annet system, men jeg vet ikke hvilket. Men jeg vil ikke være på toppen. Jeg trenger noen som kan ta meg litt i nakkeskinnet innimellom.
~
"Faen i helvete" sa jeg i det jeg famlet etter mobilen og ringte sjefen. "Heidu... Det er meg her", sier jeg med grøtete stemme. "Ja?" "Du, jeg forsov meg...." "Å, faen. Når kan du være her?" "Emm... Skal se når det går buss" Så veltet jeg meg ut av senga og gikk opp på kjøkkenet for å finne bussruten. "Går en som er der kvart på to" "Åkei, det går bra. Skal reise med Beate klokka hall to, men du vet... Hun er alltid treg. Bilen min streika i går, så Ronny måtte hente meg med nødslaktbilen. Men det går greit det."
~
Jeg har en snill sjef. I forgårs fikk jeg lønnsøkning. For det var lettere for de på kontoret å rekne med runde tall. Og om jeg gjør feil, så gir hun faen. Dersom det er alvorlige feil, så fikser hun det, men ellers så driter hun i det. Men likevel er jeg glad for at jeg slutter. Neste uke skal jeg jobbe 3 dager, så er det over. Hvordan hun orker å jobbe med det der dag ut og dag inn, år etter år, det forstår jeg ikke. Jeg har fått nok. Nok til å vite at jeg ikke skal jobbe på bakeriutsalg resten av livet, og til å vite at jeg ikke skal bli min egen sjef. Jeg skal bli noe litt høyt oppe i ett eller annet system, men jeg vet ikke hvilket. Men jeg vil ikke være på toppen. Jeg trenger noen som kan ta meg litt i nakkeskinnet innimellom.
-The Goddess above the Gods
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=146333
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=146333