Villmarken

Ja, så sa han. Akkurat det er det jeg også har tenkt. Vi er litt mer nærme nå, og jeg liker det. Som vanlig trenger jeg nok en viss mengde tilvenningstid, men jeg tror nok dette skal gå bra. Men når jeg tenker meg ordentlig, ordentlig om, så kjenner jeg han ikke noe særlig dersom man ser bort fra musikken og skytingen. Men de to tingene utgjør jo en ganske stor del av livet mitt da. Eller våre. I hvert fall både mitt liv og hans liv. Jeg holder nok fremdeles en god del tilbake, men det er nok bare gammel vane.

~

Det må da være en grunn til at vi har blitt så gode venner på så kort tid, og at vi har tatt steget hakket nærmere. Det skjer ikke så utrolig ofte at jeg kaster meg uti noe så raskt. (Okey, for dere som vet om den lille episoden i vår, så er det faktisk noe helt annet. Han her har jeg jo faktisk snakket med etterpå, og det funker i edru tilstand også.) Det er nok mer som passer sammen sett bort fra de to tidligere nevnte tingene. Vi er jo begge født i vannmannen da. Det skal visstnok være en bra kombinasjon. Og når det gjelder musikken, så har vi jo totalt forskjellig musikksmak. Mens jeg hører mer rock, og sære ting, så hører han mye Hip-Hop. Men det vi har felles er at vi vet en del om musikken, så vi kan snakke om den. Det var nok det som gjorde at jeg fanget interessen hans. Jeg visste hvem the Neptunes var, og da tror jeg egentlig det var gjort. Ikke det at du trenger å være så utrolig inne i den dypeste undergrunnen for å ha hørt om The Neptunes, men det var tydelig at han ikke var vant til at folk hadde hør navnet.

~

I kveld skal vi i hvert fall på kino. Vi og minst to andre. Satser på at det ikke blir flere, for da er vi samme gjengen som sist. Og planen videre er å spleise de to andre; min bofelle og en kompis. Tenker det ordner seg.